Spillemani

En kveld i uka som var satte jeg meg ned for å se ”Nanny 911” på Tv Norge. Det er et program der en profesjonell barnevakt hjelper familier som har problemer med barna sine. Denne episoden handlet om en familie på 6; en mor, en far og 4 uskikkelige smågutter. Foreldrene hadde null kontroll på barna, og måtte sette dem til å spille tv spill for at de skulle få fred. De brukte nintendo, playstation, gameboy osv. som barnevakt, som de selv sa. På det verste kunne barna sitte foran tv skjermen hele 6 timer i løpet av en dag! Spillene de spilte var veldig voldelige og handlet i stor grad om dreping, skyting og masse blod. Den minste av guttene, på omtrent 5 år, skrek: ”I must kill this frog”, og ”I can’t see my gun”. Guttene levde seg helt inn i spillet og skrek og grein hvis de ikke fikk det til. Det var nesten så jeg satt og måpte. Disse guttene ble nesten styrt av tv spillet. De voldelige spillene gjorde at guttene brukt vold når de ikke spilte også. Nesten alle guttene hadde sydd en eller annen gang, og ofte var det en av brødrene som var grunnen til sykebesøket. De slo hverandre og brukte vold for å få vilja si! Dette er et godt bevis på hvor mye media kan ha å si for hverdagen vår, og det er like mye vår skyld som media sin. Serien gjorde inntrykk på meg, og jeg skjønte at det er viktig å bruke media ”med måte”, akkurat som alle andre ting.