Vi redda verden!

Fredag 2. februar 2007 var dagen da 2ME skulle på sin andre ekskursjon til Oslo. Første stopp var Aftenposten der vi fikk leke journalister i et interaktivt spill. Vi fikk utdelt hver vår lommepc som delte oss inn i lag når vi registrerte oss med navn. Jeg kom i blå redaksjon og sammen skulle vi lage morgenutgavens forside. Det var veldig stressende fordi lommepcen ringte hele tiden og vi måtte lytte nøye til hva ringeren sa, og den lille hjelperen våres Radar sendte meldinger hele tiden om hvor vi skulle gå og gjøre neste intervju. Vi hadde deadline på omtrent 1 time og det var masse vi måtte gjøre før den tid. En gang fikk jeg tips fra et vitne i saken som ville gi meg sin versjon av hendelsen mot at jeg betalte han 500 kroner. Jeg fikk 3 valg;
1. gjøre som han bad om
2. høre med redaktøren vår Marion først
3. ikke gi han pengene

Jeg valgte å gjøre som han bad om fordi jeg trodde det var viktig å få informasjonen så fort som mulig og gjøre det jeg kunne for å få det til. Da ringte Marion til meg og sa at journalistene verken kunne betale eller ta i mot betaling fra vitner. Når jeg tenkte meg om blir det jo helt feil å betale et vitne for litt informasjon. På den måten får innringeren mye kontroll over hvordan saken vinkles. Det er ikke nødvendigvis viktigere eller mer relevant informasjon innringeren forteller selv om han vil ha seg betalt for det. Så da har jeg lært det.
Noe annet som gruppa vår gjorde feil var å gå ut med fullt navn og alder på en skadet gutt i saken. Av vær varsom plakaten har vi lært at dette ikke er etisk riktig for det er ikke sikkert at foreldrene eller hele familien vet om hva som er skjedd, og det er heller ikke sikkert at gutten selv ønsker å bli "kjendis" på denne måten. Det var veldig stressende å leke journalist og ting må gjøres veldig fort, så jeg syntes det var lett å gjøre noen feil i farten. Men det var uansett gøy å spille spille, og jeg lærte mer om hvordan det kan være å være journalist.

Turen gikk deretter til teknisk museum der vi var de første på tre kvart år som fikk prøve spillet "global countdown". Vi ble delt inn i 4 grupper, de samme som på det forrige spillet. Hver av de fire gruppene representerte en region, vår gruppe representerte Nord. Vi valgte Ragnhild som vår president og hun ble sittende på et bord med de tre andre presidentene. Oppgaven handlet om klimaeendringer og vi skulle styre et skip med navn Antarktis for å finne ut hva som var årsaken. Problemer oppsto etterhvert og vi måtte på gruppe bli enige om hva vi skulle gjøre med grunnlag av masse mailer og oppslag vi fikk. Vi måtte luke ut den viktigste informasjonen og videresende den til Ragnhild slik at hun kunne argumentere for valget vårt. Hvis ikke alle gruppene var enig måtte det forhandles med våre ressurser slik at vi kom til enighet. Det var spennende å se at alle ble så engasjert og ville få sitt valg igjennom. Jeg ble veldig stressa og prøvde å få kontroll over informasjonen vi hadde og hva som skjedde om vi gjorde det ene eller det andre. Hvis verden fungerer slik som spillet av og til, har jeg stor respekt for de som driver med det! Det virket spennende å ta store og viktige avgjørelser men også skremmende i og med at det er lett å ta feil avgjørelse. Etter mange avgjørelser og mye diskusjon og uenighet fikk vi til slutt redda verden!

Jeg har lært masse på denne ekskursjonen og håper det blir flere!