Filmens betydning for dagens unge

Film er på mange måter blitt en stor del av ungdommens kultur. Vi ser film på kino, på tv og pc når vi har lyst til å kose oss eller koble av litt. Det finnes mange typer filmer, og alle har sin type film som de velger å se på når de vil underholdes. Noen like komedier, andre liker actionfilmer, noen liker drama andre liker science fiction. Noen er veldig kresne når det gjelder hvilke filmer de synes er gode eller dårlige, mens andre er mindre kresne og liker de fleste filmsjangre.

I noen filmer, kanskje spesielt jentefilmer, blir vi dratt inn i en drømmeverden som på mange måter fremstilles som den perfekte verdenen å leve i. Film er en måte å slippe å tenke på problemer eller ting med våre egne liv og bare bli sugd inn i en helt annen historie. Andre filmer får oss til å tenke, på for eksempel hvor fælt noen har det eller hvor fæle mennesker kan være.

Jeg husker vi så "pianisten" på kino for et par år siden, og jeg husker den gjorde inntrykk. Den viste hvor fælt jødene hadde det under andre verdenskrig, hvordan de ble behandlet og tvunget inn i gettoer med lite mat og mye vold. Det fikk meg til å tenke hvor heldig jeg er som ikke har opplevd krig på nært hold. Mange filmer har et budskap, mange filmskapere har en mening med filmen som de vil skal komme frem til filmtitterne. Noen ganger kommer det fram, andre ganger ikke. Det kommer an på hvem som ser og hvordan man ser på filmen. Andre filmer er rene komedier og er kun laget for å få folk til å le, noe som vi ser når vi er triste, eller bare har lyst på en god latter.


Tilgangen på film blir bare bedre og bedre, og dette er med på å gjøre at vi ser mer og mer på film. Vi leser filmanmeldelser i blader og på internett, som kanskje får oss til å se en helt ny film. For mange blir filmskuespillere forbilder, og de ser på filmer for å se på sin favorittskuespiller.

Bildets betydning i dagens samfunn

Bilder er en stor del av hverdagen vår, og vi ser ulike typer bilder hver eneste dag. Fra vi leser avisa om morgenen til vi ser på bildet over soveromsdøren før vi slukker lyset om kvelden. Alle har vi et forhold til bilder, fra vi er små til vi blir voksne. Vi ser i fotoalbum når vi vil mimre fra tiden som er gått, når vi vil gjenoppleve øyeblikkene som bildene har tatt vare på.

Jeg tror at bilder har mye å si for hvordan vi oppfatter en sak i for eksempel en avis. Hvis fotografen får fram følelsen i bildet, for eksempel etter en drapssak eller når noe har gjort noen opprørte vil det få en annen effekt på leseren. Hvis vi under sportsidene ser overskriften "Ung gutt imponerte stort i fotballkamp" og et bilde av en trist gutt under vil dette vekke oppsikt. Overskriften gjenspeiles ikke i overskriften og vi vil få et annet inntrykk av hendelsen.
Bilder foreviger øyeblikk og jeg tror bildet i dag blir brukt til å skape minner fra ting vi har opplevd og som vi vil huske i fremtiden.

Sterke bilder skaper inntrykk, for eksempel en bildeserie av fattige barn som ser triste ut skaper medfølelse. Ofte er det nettopp dette fotografen vil, altså at det er nøye gjennomtenkt at bildet skal bli tatt akkurat på den og den måten eller fra den og den vinkelen slik at bildet skaper det inntrykket det er ment til å gjøre. "Et bilde sier mer enn tusen ord", sies det og jeg tror det ligger mye rett i denne setningen. Ved å se et bilde kan man ofte finne frem til en historie som ikke sjelden er ganske lik den riktige historien. Hvis man ser nøye på utrykkene til mennesker på bilder kan man se hvordan de har det. Om de er glade, sinte, triste, eller redde.

Hvordan et bilde blir oppfattet kommer an på hvilken vinkling bildet har. Et bilde kan ha forskjellig betydning ut i fra hvilken vinkling det har. Et utsnitt av et bilde kan også gjøre at bildet mister sin betydning, eller at vi får et annet inntrykk av det fordi noe vesentlig ved bilde blir tatt bort.

I dagens samfunn må vi være svært forsiktige med bruk av bilder. Det er ingen sak å legge ut bilder på nettet, og det er lett å miste kontrollen over hva som ligger ute. Det er blitt vanlig å "google" jobbsøker før man ansetter dem for å se om de har gjort noe som kanskje gjør de upassende til jobben. Et uheldig bilde på nett kan være avgjørende for om du får jobben eller ikke.

Vi redda verden!

Fredag 2. februar 2007 var dagen da 2ME skulle på sin andre ekskursjon til Oslo. Første stopp var Aftenposten der vi fikk leke journalister i et interaktivt spill. Vi fikk utdelt hver vår lommepc som delte oss inn i lag når vi registrerte oss med navn. Jeg kom i blå redaksjon og sammen skulle vi lage morgenutgavens forside. Det var veldig stressende fordi lommepcen ringte hele tiden og vi måtte lytte nøye til hva ringeren sa, og den lille hjelperen våres Radar sendte meldinger hele tiden om hvor vi skulle gå og gjøre neste intervju. Vi hadde deadline på omtrent 1 time og det var masse vi måtte gjøre før den tid. En gang fikk jeg tips fra et vitne i saken som ville gi meg sin versjon av hendelsen mot at jeg betalte han 500 kroner. Jeg fikk 3 valg;
1. gjøre som han bad om
2. høre med redaktøren vår Marion først
3. ikke gi han pengene

Jeg valgte å gjøre som han bad om fordi jeg trodde det var viktig å få informasjonen så fort som mulig og gjøre det jeg kunne for å få det til. Da ringte Marion til meg og sa at journalistene verken kunne betale eller ta i mot betaling fra vitner. Når jeg tenkte meg om blir det jo helt feil å betale et vitne for litt informasjon. På den måten får innringeren mye kontroll over hvordan saken vinkles. Det er ikke nødvendigvis viktigere eller mer relevant informasjon innringeren forteller selv om han vil ha seg betalt for det. Så da har jeg lært det.
Noe annet som gruppa vår gjorde feil var å gå ut med fullt navn og alder på en skadet gutt i saken. Av vær varsom plakaten har vi lært at dette ikke er etisk riktig for det er ikke sikkert at foreldrene eller hele familien vet om hva som er skjedd, og det er heller ikke sikkert at gutten selv ønsker å bli "kjendis" på denne måten. Det var veldig stressende å leke journalist og ting må gjøres veldig fort, så jeg syntes det var lett å gjøre noen feil i farten. Men det var uansett gøy å spille spille, og jeg lærte mer om hvordan det kan være å være journalist.

Turen gikk deretter til teknisk museum der vi var de første på tre kvart år som fikk prøve spillet "global countdown". Vi ble delt inn i 4 grupper, de samme som på det forrige spillet. Hver av de fire gruppene representerte en region, vår gruppe representerte Nord. Vi valgte Ragnhild som vår president og hun ble sittende på et bord med de tre andre presidentene. Oppgaven handlet om klimaeendringer og vi skulle styre et skip med navn Antarktis for å finne ut hva som var årsaken. Problemer oppsto etterhvert og vi måtte på gruppe bli enige om hva vi skulle gjøre med grunnlag av masse mailer og oppslag vi fikk. Vi måtte luke ut den viktigste informasjonen og videresende den til Ragnhild slik at hun kunne argumentere for valget vårt. Hvis ikke alle gruppene var enig måtte det forhandles med våre ressurser slik at vi kom til enighet. Det var spennende å se at alle ble så engasjert og ville få sitt valg igjennom. Jeg ble veldig stressa og prøvde å få kontroll over informasjonen vi hadde og hva som skjedde om vi gjorde det ene eller det andre. Hvis verden fungerer slik som spillet av og til, har jeg stor respekt for de som driver med det! Det virket spennende å ta store og viktige avgjørelser men også skremmende i og med at det er lett å ta feil avgjørelse. Etter mange avgjørelser og mye diskusjon og uenighet fikk vi til slutt redda verden!

Jeg har lært masse på denne ekskursjonen og håper det blir flere!

Filmanmeldelse?

Min oppgave for nettavisa vår er nå å skrive en filmanmeldelse. Jeg synes det er litt vanskelig å vite hvor mye jeg skal ha med for at jeg ikke skal røpe for mye, men alikevel få med så mye så leseren skjønner hva filmen handler om og får lyst til å se den. Det er også vanskelig å vite hva som interesserer leseren og hva som skal til for at leseren vil se filmen. I og med at avisa vår ikke bare appellerer til én bestemt gruppe ungdom, er det forskjellig hvilke filmer folk synes er bra. Jeg får vel prøve å skrive hovedinnholdet i filmen og hva JEG likte eller ikke likte med den. Og kanskje få andres synspunkter på den for å få litt bredde?! Den må jeg tenke litt på.
Lurer du på resultatet? Ta en titt på http://avis.skolenettet.no/innsikt

Innsikt

Nå har vi jobba med nettavisa vår Innsikt i snart to uker. Jeg er i kultur og "grip dagen" redaksjonen og er nå ferdig med én av mine to helt egne artikler. Jeg synes det har vært gøy å jobbe med avis hittil fordi vi kan bestemme hva vi vil gjøre og når vi vil gjøre det, samtidig som det er litt spennende å prøve å gjøre noe av det samme som journalistene gjør. Gruppa fungerer greit og jeg synes vi har fordelt oppgavene bra, både etter eget ønske og etter hva vi felles har blitt enige om at burde være med i denne delen av nettavisa. Jeg føler meg litt viktig når jeg må være ferdig med noe til en bestemt frist. Ikke det at jeg ikke er vant med å måtte levere ting til frister, men dette er på en måte litt annerledes. Får ikke helt satt ord på det, men i og med at vi får velge så mye selv så blir det litt sånn at du jobber med noe fordi du har lyst til å jobbe med akkurat det og ikke bare setter deg ned kvelden før fristen og skriver fordi du må levere det. Poenget mitt er at jeg synes det virker spennende og jobbe som journalist!